Ulike psykiske vansker:

Depresjon og angst

Helsedirektoratet sier at: Helsepersonell og pårørende til eldre mennesker som bor i sitt hjem bør ha oversikt over både somatisk og psykisk helse, kognitiv fungering, sosial situasjon og bruk av legemidler hos eldre mennesker. Dersom man ser en endring i oppførselen, enten at personen blir mer tafatt og inaktiv, eller mer sint og opprørt. Så skal man se til at den eldre får tilbud om diagnostikk og utredning av psykisk lidelse. Det er vanligvis fastlegen som er den første man kontakter. Men i kommunen er det også ulike tjenester som er mulig å kontakte.

Vanlige symptomer

​Noen psykiske lidelser er veldig vanlige og karakteristiske for denne aldersgruppen ifølge helsedirektoratet. Dette er hva du som pårørende spesielt må være oppmerksom på: Aldring og sykdom kan påvirke hjernen, slik at demenssykdommer eller psykiske lidelser som oppstår sekundært til underliggende årsaker. Annen sykdom kan altså påvirke hjernen negativt, slik at man utvikler psykisk sykdom. 

Forhold som gjør at eldre er mer usatt for psykisk lidelse:

• Somatiske sykdommer kan påvirke utviklingen av psykiske lidelser. 

• Mange legemidler samtidig kan bidra til at man blir mer sårbarhet for bivirkninger som kan påvirke den psykiske helsen.

• Sorg og ensomhet med, problemer knyttet til funksjonstap, tap av sosialt nettverk

• kognitiv svikt og skader i sentralnervesystemet

• Gamle traumer i livet som aldri har blitt bearbeidet.

Er det angst eller depresjon?

Depresjon:

Nedstemthet, tiltaksløshet, fortvilelse, redsel eller til og med sinne er vanlige symptomer på at noen er deprimert. Det kan også forekomme sløvhet og tap av interesse for det som valigvis gir glede i livet. Noen ganger kan det føre til ernæringsproblemer med økt dødelighet som knyttes til underernæring hos eldre. Det er antatt nær forbindelse mellom angst og depresjon, hvor det er hyppig komorbiditet (henger sammen) og en ser i mange tilfeller at yngre eldre lider av angst som går over i depresjon i senere livsfase (Kvaal, 2010). 

Angst: 

Oppleves ofte som uro, utrygghet og tunge tanker, dette kan bli plagsomt og påtrengende. I kjølvannet oppstår en følelse av hjelpeløshet, anspenning i kroppen og stressfølelse. Det er vanlig å ha mye kroppslig aktivering, det oppleves som ubehag eller smerte i brystet, hjertebank og skjelvinger. Mange tror at de har fått en alvorlig sykdom, og skal dø.

Reaksjonen på sterk angst er ofte kraftigere. Det er vanlig med sinne, irritabilitet, kognitive symptomer som glemskhet og konsentrasjonsproblemer. En naturlig konsekvens er at man blir svært sliten av å ha det sånn. Pårørende til personer med angst kan oppfatte de som oppfarende, urimelig, egoistisk og hysteriske. Angsten kan komme sekundært til andre sykdommer, det vil si at det er en psykisk reaksjon på motorisk sykdom, slik som demens. Da forklares alle symptomene ved angst, som en livskrise og reaksjon på at man mister kontrollen og føler seg hjelpeløs (Kvaal, 2010).

Behandling:

Det er førstevalg å behandle med legemiddel, selektive seretoninreopptakhemmere (SSRI) slik som Citalopram, Fluksetin, Paroksetin eller Sertalin. Det er viktig å hjelpe den eldre til å stå på behandlingen da det kan ta tid å få god virkning, opp til noen uker før man opplever bedring. Følg med på eventuelle bivirkninger og si ifra til fastlegen om det oppstår plager knyttet til medisinen, da kan man prøve en annen behandling.

Hjelper det med terapi?

Noen har god nytte av kognitiv terapi, i mange tilfeller kan fastlegen være behjelpelig med samtaleterapi som et lavterskeltilbud om det er vanskelig å få hjelp hos en psykolog. I kommunen er det tilbud om å få komme til psykiatriske sykepleiere på samtaler eller psykisk oppfølgning. Fastlegen er porten inn til de ulike kommunale tjenestene, og via nettet kan man også lese mer om de ulike tjenestene. 

Sykepleiere kan hjelpe. Vi bruker en prosess som heter recovery. Les mer om hvordan vi kan hjelpe deg:

Recovery

Fysisk aktivitet:

Det er godt kjent at det å trimme har en lindrende og forebyggende effekt på psykiske lidelser. Kroppen laget for å være i aktivitet, det er godt for muskulaturen å bevege seg. Men mest av alt så er det å få komme ut i solskinnet sammen med noen, den beste medisinen for oss alle sammen. 

Referanse:

Kvaal, K. (2010). Angst og depresjon. M. Kirkevold, B. Kari, & M. H. Ranhoff (Eds.), Geriatrisk sykepleie: God omsorg for den gamle pasienten. Gyldendal Akademisk.