Recovery

Hva betyr Recovery?

Recovery handler om å gi mennesker med psykiske helse- og/eller andre utfordringer en mulighet til å velge å leve et liv med mening, selv med vedvarende sykdom og vanskelige livssituasjoner. Denne prosessen skal imøtekommer mennesker fra en tilnærming med støtte fra omgivelser, slik at de kan gjenoppbygge livet sitt, eller finner nye veier til god livskvalitet. Målet er ikke alltid å bli "frisk" i tradisjonell forstand, men å ha et godt liv på tross av plager og vedvarende utfordringer i livet.

Recovery er ikke en måte å redusere symptomer, for å hjelpe mennesker til en bedre hverdag. Man kan si at fokuset legges på å jobbe med fem viktige dimensjoner som har vist seg å føre til bedring.

❋ Tilhørighet

Det er avgjørende for mennesker å ha tilhørighet i samfunnet. Dette skapes gjennom relasjoner med viktige personer, familie, sosiale grupper som foreninger, hobbyer og venner. Tilhørighet, gir oss en forankring og trygghet om at vi er verdsatt og en del av noe.

❋ Håp

Håp er en sentral drivkraft i alt arbeid med recovery. Livet kan bli bedre, vi har alltid en muligheter for gode endringer. Håp kan bygges gjennom samtaler, og eksempler på at mennesker med samme utgangspunkt som oss, har klart det vi vil få til. Husk på at målene blir til gjennom små skritt over en lang periode.

❋ Identitet

Mange som har en sykdom eller et syndrom, opplever at deres identitet formes av hvordan sykdommen har preget dem. Denne måten å forme en identitet er veldig reduserende, vi er alle mer enn sykdom. Prinsipper fra recovery, kan hjelpe oss til å oppdage hvem vi er utenom det å ha en sykdom eller et syndrom.

❋ Selvbestemmelse

Selvbestemmelse innebærer å ta kontroll over eget liv og egne valg. Noen ganger kan utfordringene føre til at man uten å vite det, slipper tak i livet og overlater til andre å ta avgjørelsene. Recovery handler om å få hjelp til å ta kontroll over livet igjen. Sykepleiere spiller en viktig rolle i å støtte og fremme selvbestemmelse.

❋ Mening

Å finne mening i hverdagen er avgjørende for recovery. Mange mennesker mister grepet om hva som gir livet retning og innhold, livet oppleves som meningsløst og tomt. Recovery kan hjelpe oss til å finne tilbake til mål, engasjement, hobbyer og aktiviteter som gir en fornyet følelse av retning og verdighet.

Hvordan recovery ser ut i praksis

Jeg er god nok

Mange blir sårbare i møte med sykdom og tap som følge av alvorlig sykdom.

I hverdagens strev etter å oppnå alt vi ønsker oss av livet, har vi en tendens til å søke etter eksterne mål og miste kontakten med vårt indre. Brené Brown, som har forsket på sårbarhet og skam sier i boken "Uperfekt- våg å vise hvem du er" at vi forsømmer et meget viktig aspekt, nemlig det å kjenne at vi er god nok som vi er "I am enough".

Dette fører til at vi står i fare for å miste fokus på hva som har verdi for oss, og har sluttet å kjenne takknemlighet for de godene vårt arbeid har bragt oss. 

Negative tanker kan påvirke helsen

Så sier Brené videre i boken at dagene er preget av bekymring og tankene er fatalistiske i sitt innhold. Det betyr at vi tenker på alt det negative som kan komme i fremtiden, alle regningene vi må betale og hva skjer dersom arbeidsplassen går konkurs eller vi blir sagt opp. Denne tilstanden av negativitet og nedvurdering, påvirker evnen til å tenke individualistisk på hva som er viktig i livet. Dine indre behov som menneske har du for lengst trengt bort i strevet etter å bli den personen du tror alle andre forventer av deg.

Vi lever i en kultur som sier "at det er aldri nok" sier Brené Brown. Det starter tidlig, allerede som barn så lærer vi fra omgivelsene våre at vi ikke er god nok om vi ikke er flink, veloppdratt, sterk og undertrykker de negative følelsene våre. Vi lærer å skamme oss over sårbarhet, menneskelighet og vårt behov for å bli elsket og inkludert av de rundt oss. Det som gjør oss sårbar, slik som redsel for å miste noen eller noe du er glad i, utviklingen av en sykdom, behov for støtte i dagliglivet blir ikke snakket høyt om. Istedet utvikler vi mekanismer for å takle de aspektene av livet ingen ønsker å forholde seg til, og vi maler et bilde av virkeligheten som passer til forventningene. 

​Uheldige mestringsmekanismer

Brené Brown skriver i boken sin "Uperfekt-våg å vise hvem du er" at for å mestre livets motgang så tyr vi til strategier for å slippe å føle på sårbarheten. Konsekvensen av slike strategier er at når vi legger lokk på de negative følelsene, så "bedøver" vi samtidig de positive følelsene. Konsekvensen kan lede til strenge leveregler, straff og selvhat som dominerer når man ikke klarer å leve opp til de urealistiske forvetninger man har til å være feilfri og perfekt. Dette etterfølges av skuffelse som et utgangspunkt i holdningen til seg selv, og avvisning av personer eller situasjoner som kanskje kan gjøres ansvarlig for at man føler seg mislykket. Deretter utvikler man en negativ forventning til livet og kanskje det også fører til at man går glipp av hyggelig og positiv utvikling som konsekvens.

Brené Brown mener også at man i denne prosessen trekker seg bort fra menneskelig samhandling til en grad, og begynner å perfeksjonere opp mot relasjoner man har. Det vil si at man bare viser de ekstremt vellykkede sidene av seg selv og er livredd for å bli avslørt med feil, negative følelser og det å vise hvem man virkelig er på godt og vondt. Når alt kommer til en slutt så skaper denne vonde sirkelen et samfunn av mennesker som streber etter uoppnåelige idealer som bare skader oss og fører til ekstremisme, umenneskelighet, intoleranse, tomhet, meningsløshet og skaKonsekvensene av å leve sånn er at vi bedøver de vonde følelsene vår med mat, alkohol, piller, shopping og sex for å dekke over hvor tomt og meningsløst livet har blitt. I denne rundansen mister det vi har sin verdi, og menneskene rundt oss blir brikker for å nå målet om mer suksess. Både familien vår og arbeidsplassen blir et sted for streben og måloppnåelse, og det er aldri nok. Vi fremstår som egoistiske og avsondret fra empati og har en tendens til å leve i enten fortiden eller framtid, så glemmer vi å leve her og nå. Verden har blitt så stor og impulsene vi tar inn hele tiden skyver oss i en retning som tar oss mer og mer bort fra selvet. Mennesker som er avskåret fra sin egen sårbarhet kan heller ikke dra fordel av de positive sidene ved sårbarhen, nemlig kjærlighet, kreativitet, tro, håp, pur glede og det å føle at man fortjener å ha det bra (Brené Brown). 

Stress i livet som påvirker helsen

Hvordan kan vi leve helhetlig og ha et friskere liv i lys av Recovery og Sårbarhet? Den viktigste lærdommen vi kan ta av forskningen fra Brené Brown er ideen om at "DU ER NOK" og det bør være vårt livs mantra. Vi må tørre å være oss selv,  begynne å by på hele mennesker og ikke bare det vi tror at andre folk vil like ved oss. Våre såkalte sterke sider er ikke viktigere enn de såkalte svake sidene, de kvalitetene ved oss selv vi forsøker å skjule for omverden.

Alle trenger omsorg, kjærlighet og en følelse av å bli inkludert, men da må vi fra vår egen side føle at vi er verdt å inkluderes. Dette krever at vi har litt innsikt i hvordan det står til med selvfølelse og tillit til andre mennesker. Dårlig selvfølelse fyller oss med selvkritikk og skam, og det blir vanskelig å leve helhjertet og by generøst på oss selv. Det går an å jobbe med selvfølelsen som voksen, selv om den har fått et dårlig utgangspunkt gjennom oppveksten. Det begynner med å identifisere at du har lave tanker om deg selv og ikke tar vare på hverken den fysiske eller psykiske helsen. Kanskje du ikke setter grenser for andre mennesker og lar de få utnytte deg, og du får aldri noe tilbake?

Løsningen er å sette egne grenser

Det starter med at man begynner å si nei til det man ikke vil, og at man får kontakt med sitt indre slik at man forstår hva man trenger selv for å ha det bra. Dette er et viktig utgangspunkt for å ta vare på hjertehelsen din, reduksjon av stress i hverdagen. Ved å ha tilgang til dine følelser, både glede og sørgelige og tørre å vise de fram så kan du kreve av de rundt deg at de skal akseptere deg slik du er. 

Når vi finner fram til vår egen sårbarhet og det blir en styrke istdet for en svakhet så fører det til at vi står sammen, hjelper og støtter hverandre og blir glad for det vi har. Det er nemlig takknemlighet som nøkkelen til glede ifølge Brené Brown. Når vi er trygge sammen med familie, venner og kolleger så kan man utvikle en tro på at man har fortjent å ha det bra, bli respektert og våger å være lykkelig istedet for kritisk, fatalistisk (tenke negativt) og mistenksom.

Om du leser dette å tenker: Hva i alle dager har dette med hjertelidelse å gjøre? Stress henger sammen med helsen og veldig mange faktorer påvirker hjertehelsen!!! Stress og hjertehelse

I vår moderne tid er flere offer for det vi benevner som negativ stress. Vi kan forestille oss at stress oppstår som følge av alle de faktorene vi ikke klarer å kontrollere, og bekymringer knyttet til familie, jobbusikkerhet, økonomi og livets mange krav. Forskning publisert i The Lanset fra 2017 (Bot & Kuiper, 2017) viser til en sterk relasjon mellom negativt, langvarig kronisk stress og hjerteinfarkt. Vi vet ikke helt sikkert hvordan stress påvirker hjertet, og hvilken type stress som er mest ugunstig, men forskning viser klare sammenhenger med livssituasjonen.  Det er også uklart på hvilken måte hjertet blir påvirket i alle tilfeller, er det økt blodtrykk eller fører stress til aterosklerose og tette blodårer? Kanskje vi lever et mer usunt liv, med dårligere kosthold og mindre fysisk aktivitet når livet er preget av kronisk stress? 

Stressreduksjon 

For å komme stresset til livs er det viktig å kartlegge det som er årsaken til at man opplever stress og kanskje føler at man ikke lengre mestrer livets utfordringer. 

Du må stille deg selv disse spørsmålene: Hva er viktig for deg? Blir du stadig vekk drevet av andre menneskers meninger og forventninger, og måler deg opp mot deres verdier?  

Sett din egen standarder, velg bort det som ikke er viktig for deg og sett grenser for andre menneskers krav til din tid. Dette er en oppgave for viderekommende som har "sunn selvfølelse", så om du kjenner at det er vanskelig å stå opp imot andres meninger så kan du begynne å jobbe med selvfølelsen din slik vi beskrev litt lengre opp.  

Takknemlighet over det du har, mindfullness (oppmerksomhet på nået), selvmedfølelse og det å ta pauser til ettertanke og refleksjon over hvordan du har det er viktig (lhl.no). 

Har du en hobby du er glad i å bruke tid på? Liker du å høre på musikk, jobbe i hagen, strikke eller kjøre på bilturer? Da er det lurt å sette av tid i kalenderen til å kose seg litt da dette, sammen med mosjon og sunt kosthold holder hjertet sunt. 

Om du etter å ha lest dette føler at du trenger hjelp til å jobbe med å få en bedre livsstil, så kan du starte med å ta en samtale med din fastlege og be om faste støttesamtaler eller henvisning til en instans som kan hjelpe deg. Du kan også ta en titt på nettsiden vår å få informasjon om kosthold og trening.