Voksne og eldre med ASD og ADHD

Eldre personer med ulike nevropsykologiske forstyrrelser møter ofte unike utfordringer gjennom hele livsløpet. Aldring byr på en rekke endringer i funksjon, noe som for personer med autismespekterforstyrrelse (ASD) og ADHD kan ha større problemer med å tilpasse seg. Dette kan i betydelig grad påvirker evnen til å utføre daglig egenomsorg og svekke livskvaliteten. Det er en misforoppfatning av denne gruppen ikke har ressurser og at alle med autisme og ADHD trenger hjelp, men en del har behov for tilrettelegging. Det som ofte er utfordrende i forhold til det, er at hjelpen ikke finnes eller så er det ikke tilgjengelig for folk flest. Men hvilke utfordringer kan denne gruppe ha?

Sosial interaksjon:

Mange mennesker med autisme opplever sosiale vanskeligheter, som kan forverres når de blir eldre. Tap av livslange venner eller behovet for å tilpasse seg nye sosiale miljøer kan øke følelsen av isolasjon og angst. Vansker med å danne nye relasjoner kan gjøre støttesystemene mindre robuste under aldring. Det er vanlig å oppleve at man blir misforstått, og at andre mennesker feiltolker mennesker med med ASD og ADHD som “vanskelige” eller at man har problematferd. Det kan skape misstillit og mer vansker i samspillet mellom personer med autisme og andre mennesker. Dette kan ramme personer med alle typer forskjeller i hjernens funksjon og atferd, der hjernen fungerer annerledes enn det som anses som "normalt" eller "nevrotypisk".

Sensorisk følsomhet:

Ettersom individer med autisme eldres, kan evnen til å regulerer lyd, lys, og andre sanseinntrykk bli nedsatt. Det vil si at mennesker endrer sitt behov, og trenger hjelp til å regulere sanseintrykkene. Samtidig kan det hende at personen utsettes for endringer i bomiljøer, for eksempel å flytte inn i omsorgsboliger eller andre omsorgsinstitusjoner. Dette kan påvirke muligheten til å skjerme seg fra lyder, lukter og visuelle stimuli som kan være overveldende og plagsomme. Det vil si at funksjonen til mennesker blir tapt, og livskvaliteten blir forverret raskere enn hos nevrotypiske mennesker. Det kan også være stor variasjon på dagsformen, mennesker med ASD fungerer ikke like godt hver dag, det kommer an på mange faktorer som endrer seg ganske fort.

Endringer i rutine:

Forutsigbarhet og rutine er ofte avgjørende for de med autisme. Aldring kan nødvendiggjøre endringer i daglige rutiner på grunn av helseproblemer, mobilitetsbegrensninger eller overgang til ulike måter å leve på, som kanskje er knyttet til sykdomsutvikling. Disse forstyrrelsene kan føre til økt stress og vanskeligheter med å mestre egenomsorg og hverdagsoppgaver. Man kan komme til å trenge hjelp mye fortere enn mennesker uten nevroforstyrrelser, og poenget er at tidlig tilrettelegging kunne ha forebygget funksjonstapet.

Helse og medisinske behov:

Personer med autisme kan slite med å kommunisere helseproblemer effektivt. Aldersrelaterte helseproblemer kan gjøre det vanskeligere for dem å artikulere symptomer eller forstå kompleks medisinsk informasjon. Dette kan føre til utilstrekkelig omsorg og misforståelser under legebesøk.

Kognitiv reduksjon:

Selv om ikke alle individer med autisme har kognitive problemer, øker risikoen med alderen. Denne nedgangen kan påvirke hukommelse, beslutningstaking og problemløsningsevner, og komplisere evnen til å håndtere daglige aktiviteter og helsehjelp.

Psykiske helse:

Mange eldre voksne med autisme møter også psykiske helseutfordringer som angst eller depresjon. Effektene av aldring, kombinert med allerede eksisterende forhold knyttet til autisme, kan forsterke disse problemene, noe som gjør det viktig å ta opp mental helse proaktivt.

Behov for individuell støtte:

Tradisjonell eldreomsorg dekker kanskje ikke de unike behovene til individer med autisme tilstrekkelig. Skreddersydde tilnærminger som tar hensyn til spesifikk kommunikasjonsstil, sensoriske behov og sosiale preferanser er avgjørende for effektiv støtte.

Å forstå disse utfordringene kan hjelpe omsorgspersoner, familier og helsepersonell med å gi bedre støtte til eldre voksne med autisme, og sikre at de opprettholder livskvalitet og verdighet gjennom aldringsprosessen.

Aksept:

Forstå at ASF er et spektrum, og alle er forskjellige. Lær hva som er typisk for deg.

• Se på det som en "funksjonsdiagnose" – en annen måte å være på, ikke en sykdom

Mestringsstrategier:

Mestring kan variere mye avhengig av personlige erfaringer, støttesystemer og individuelle behov. Her er noen vanlige tilnærminger som kan hjelpe eldre med å håndtere livets utfordringer.

1. Rutine og struktur

Å opprettholde en konsekvent daglig rutine kan gi en følelse av stabilitet og forutsigbarhet. Strukturerte aktiviteter og regelmessige tidsplaner bidrar til å redusere angst og forbedre den generelle komforten.

2. Sosial støtte

Å bygge et pålitelig nettverk av venner, familie eller støttegrupper er avgjørende. Å ha en pålitelig sirkel kan lette sosiale interaksjoner og gi følelsesmessig støtte. Å delta i samfunnsaktiviteter designet for personer med autisme kan også fremme forbindelser. Det er viktig med aksept fra en selv og omgivelsene.

3. Terapeutiske intervensjoner

Å engasjere seg i terapier som logopedi, ergoterapi eller kognitiv atferdsterapi kan være fordelaktig. Disse terapeutiske tilnærmingene kan hjelpe eldre med å utvikle mestringsmekanismer og forbedre kommunikasjonsevner.

4. Fysisk aktivitet

Regelmessig fysisk aktivitet kan ofte bidra til generell velvære. Trening lindrer stress, forbedre humøret og øke sosialt engasjement, siden det ofte gir muligheter for interaksjon i gruppesammenheng. Mennesker med ASD kan kjenne at det å trene i gruppe skaper stress, men er det bedre å gå turer i naturen og trene hjemme med et online treningsopplegg?

5. Mindfulness og avslapningsteknikker

Å trene oppmerksomhet, lytte til lyder som har spesielle frekvenser, samt holde på med dype pusteøvelser kan bidra til å håndtere angst og forbedre mentalt velvære. Disse teknikkene kan roe ned nervesystemet. Jeg har erfart at det kan ta litt tid, men om man ikke gir opp så vil det hjelpe etter en stund.

6. Hjelpemidler

Ulike hjelpeteknologier, for eksempel kommunikasjonsenheter eller apper designet for autisme, kan hjelpe oss til å ta kontroll over livet og bli mindre avhengig av hjelp fra andre. Disse verktøyene kan hjelpe både yngre og eldre til å uttrykke sine behov og få kontakt med følelser og kommunisere dette på en effektiv måte.

7. Personlig omsorgsplaner

Å lage tilpassede omsorgsplaner skreddersydd for individuelle preferanser og behov sikrer at byde yngre og eldre får passende støtte. Å involvere helsepersonell kan hjelpe med å identifisere strategier og tjenester som er i tråd med deres mål. Men helsepersonell må ha kunnskap om denne målgruppen. Hvordan kan vi tilegne oss denne kunnskapen?

8. Ernæringsstøtte

Et godt balansert kosthold kan påvirke humør og energinivåer. Seniorer med autisme bør være oppmerksomme på sine ernæringsmessige behov, siden visse kosttilpasninger kan føre til forbedret velvære.

Ved å omfavne disse strategiene kan eldre mennesker med autisme navigere i kompleksiteten av aldring mens de forbedrer livskvaliteten. Støtte, forståelse og riktige ressurser spiller en avgjørende rolle i å styrke disse individene til å trives.

Depresjon og angst

Det er knyttet en del komorbiditet til vanlige psykologiske lidelser og autisme eller ADHD. Det er også vanlig at individer har både autisme og ADHD, da begge tilstandene påvirkes av genetikk, hjernestruktur og miljøfaktorer. Mange har årevis med mislykket behandling og historier med tilbakefall bak seg.

Helsedirektoratet sier at:

Helsepersonell og pårørende til eldre mennesker som bor hjemme bør ha oversikt over både somatisk og psykisk helse, kognitiv fungering, sosial situasjon og bruk av legemidler hos eldere mennesker. Dersom man som pårørende opplever endring i oppførselen hos sin mor eller far, enten økende inaktivitet, eller irritasjon og sinne. Så skal man forsøke å undersøke hvilke tilbud som kan være mulig å få på stedet man bor på. Noen ganger er nærmeste kontaktperson fastlegen, det kan være en inngangport til diagnostikk og utredning av psykisk lidelse. 

​Noen psykiske lidelser er veldig vanlige og forekommer ofte hos eldre. Aldring og eventuell sykdom påvirker hjernen, slik at dewn fører til kognitiv nedsatt funksjon. Depresjon og angst kan være en konsekvens av begynnende demens, det er helt naturlig å bli redd og engstelig i møte med tap av hukommelse. Det kan komme til et punkt hvor mennesker glemmer så mye at daglig funksjon, og egenomsorg blir vanskelig.

Forhold som gjør at eldre er mer usatt for psykisk lidelse:

• Somatiske sykdommer kan påvirke utviklingen av psykiske lidelser. 

• Mange legemidler samtidig kan bidra til at man blir mer sårbarhet for bivirkninger som kan påvirke den psykiske helsen.

• Sorg og ensomhet med, problemer knyttet til funksjonstap, tap av sosialt nettverk

• kognitiv svikt og skader i sentralnervesystemet

Hvilke symptomer skal man se etter?

Depresjon:

Nedstemthet, tiltaksløshet, fortvilelse, redsel eller til og med sinne er vanlige symptomer på at noen er deprimert. Det kan også forekomme sløvhet og tap av interesse for det som valigvis gir glede i livet. Noen ganger kan det føre til ernæringsproblemer med økt dødelighet som knyttes til underernæring hos eldre. Det er antatt nær forbindelse mellom angst og depresjon, hvor det er hyppig komorbiditet (henger sammen) og en ser i mange tilfeller at yngre eldre lider av angst som går over i depresjon i senere livsfase (Kvaal, 2010). 

Angst: 

Det kan oppleves som uro, usikkerhet og vonde tanker som oppleves plagsomme og påtrengende. Mange føler på en hjelpeløshet, stress eller konstant anspenthet. Det følger også med betydlige kroppslig aktivering, hjertebank, skjelving, munntørhet, trykk eller smerter i brystet. I noen tilfelle kan det mistolkes som alvorlig sykdom og skape redsel for å dø. 

Reaksjonen på sterk angst er ofte irritabilitet, konsentrasjonsproblemer, glemskhet, utmattelse og vansker med å sette seg inn i andres perspektiv. Man kan bli oppfattet som navlebeskuende, irrasjonell, hysterisk og oppfarende. Angsten kan komme sekundært til andre sykdommer, slik som Demens og oppstå som en reaksjon på at man er i ferd med å miste kontroll over tilværelsen (Kvaal, 2010).

Behandling:

Det er førstevalg å behandle med legemiddel, selektive seretoninreopptakhemmere (SSRI) slik som Citalopram, Fluksetin, Paroksetin eller Sertalin. Det er viktig å hjelpe den eldre til å stå på behandlingen da det kan ta tid å få god virkning, opp til noen uker før man opplever bedring. Følg med på eventuelle bivirkninger og si ifra til fastlegen om det oppstår plager knyttet til medisinen, da kan man prøve en annen behandling.

Hjelper det med terapi?

Noen har god nytte av kognitiv terapi, i mange tilfeller kan fastlegen være behjelpelig med samtaleterapi som et lavterskeltilbud om det er vanskelig å få hjelp hos en psykolog. I kommunen er det tilbud om å få komme til psykiatriske sykepleiere på samtaler eller psykisk oppfølgning. Fastlegen er porten inn til de ulike kommunale tjenestene, og via nettet kan man også lese mer om de ulike tjenestene. 

Fysisk aktivitet:

Det er godt kjent at det å trimme har en lindrende og forebyggende effekt på psykiske lidelser. Kroppen laget for å være i aktivitet, det er godt for muskulaturen å bevege seg. Men mest av alt så er det å få komme ut i solskinnet sammen med noen, den beste medisinen for oss alle sammen. 

Referanse:

1. https://spesialistipsykiatri.no/adhd-og-autisme/

2. Kvaal, K. (2010). Angst og depresjon. M. Kirkevold, B. Kari, & M. H. Ranhoff (Eds.), Geriatrisk sykepleie: God omsorg for den gamle pasienten. Gyldendal Akademisk.