Ernæring ved hjerte-karsykdom

Hei og velkommen til denne siden som er laget for å støtte hjertepasienter og deres pårørende. Siden du er her nå, kan det hende at du har fått konstatert hjertekarsykdom. Eller kanskje noen i nær relasjon med deg har blitt syk?

Her kan du finne informasjonen du trenger for å føle deg tryggere og få bedre mestring av sykdommen. Hjerte- og karsykdommer er blant de ledende årsakene til sykelighet og dødelighet i Norge. I 2024 kom det nye kostholdsråd, dette her er hva du bør spise. Ha et variert kosthold, maten bør i stor grad komme fra fra planteriket:   

  • Grønnsaker, og frukt eller bær bør serveres til hvert måltid

  • Spis grovt brød hver dag 

  • Velg oftere fisk og sjømat

  • Spis bønner og linser av og til, istedet for ferdigblandet kjøttfarse

  • Drikk melk og meieriprodukter. Helst magrer varianter

  • Godteri, snacks og søte bakevarer bare av og til.

  • Vann er det beste tørstedrikken

    Kilde: Helsedirektoratet.

Mat er glede, det er sosialt og knyttet til vår kultur og familietradisjoner.

Middelhavskost i norden

Maten de spiser i sør Europa er et veldig godt eksempel på sunn mat som forebygger hjerte-karlidelser. Men våre skandinaviske mattradisjoner er kanskje ikke tilpasset endring til middelhavskost?

Vi mennesker liker å spise den maten vi har vokst opp med, og i Skandinavia har vi tradisjonelt spist fisk, kjøtt, rotgrønnsaker, bær, nøtter, sopp, egg, melkeprodukter og ulike kornsorter. I verden i dag har vi blitt påvirket stadig mer av et internasjonal kosthold med pasta, ris og nudler på menyen som de yngre generasjonen også har blitt vant med. Men forskning viser at mange av de matvarene vi er vant til å spise, kan inngå i en "nordisk middelhavskost variant" som er like sunn som den tradisjonelle anbefalte dietten. 

Hva er nordisk middelhavskost?

Tilgangen på ingredienser og måten vi tradisjonelt lager mat i de nordiske land, kan være annerledes og føre til at vi synes det er vanskelig å bytte til middelhavskost. Sunn nordisk mat, kan være basert på mye fisk, skogsbær, sesonggrønnsaker, helkornsprodukter, meieriprodukter og rapsolje (1).

Kostholdet er sannsynligvis den største faktoren vi kan påvirke selv, for å redusere risikoen for hjertekarsykdom og forebygge metabolsk syndrom. Du kan lese mer om kostholdeendring og hjertekarsykdom på vår temaside om hjertekarsykdom.

Endring av livsstil

Her på helhetlig sykepleie vet vi at alt henger sammen, helsen påvirkes av det du spiser, hvor mange timers søvn du får og hvor aktiv du er. Det å ha balanse i hverdagen handler om kunnskap om egen helse, hvilket behov har kroppen hver dag?

Alle mennesker har noen uvaner som kanskje er med å bidrar til at helsen kunne vært bedre. Den gode nyheten er at det er ikke så mye som skal til for å føle seg bra og leve et godt liv.

Frisklivssentralen

Frisklivssentralen er en kommunal helsetjeneste. Alle frisklivssentraler tilbyr hjelpe til å:

  • Jobbe med et sunnere kosthold

  • Holde deg aktiv i hverdagen

  • Jobbe med å bli røyk eller snusfri

  • Få en sterke psykisk helse

Hvordan kommer man i kontakt med frisklivssentralen?

Du kan snakke med fastlegen din, eller annet helsepersonell. Nav kan også hjelpe deg med en henvisning, eller du kan søke på kommunens nettsider. Det enkleste kan være å kontakte de selv, du finner de på denne nettiden: Frisklivssentraler i Norge.

Referanser:

(1) Hansen, C. P., Overvad, K., Kyrø, C., Olsen, A., Tjønneland, A., Johnsen, S. P., Jakobsen, M. U., & Dahm, C. C. (2017). Adherence to a Healthy Nordic Diet and Risk of Stroke. Stroke, 48(2), 259-264. https://doi.org/10.1161/STROKEAHA.116.015019