Hei velkommen til vår side om kognitiv svikt. Mange kan opplever å ha dårlig hukommelse, og slite med ulike gjøremål i dagliglivet, men når blir det bekymringsfullt? Hva er vanlig aldring, og når er det nødvendig å snakke med en lege? På denne siden kan du lese litt mer om hvordan kognitiv svikt kan oppleves, og hva man bør gjøre for å hjelpe en pårørende i denne fasen av livet.
Hva er Kognitiv svikt?
Kognitiv svikt kan vise seg på ulike måter og har mange ulike årsaker. Tilstander som demens, depresjon, angst og psykose kan alle føre til kognitiv svikt i varierende grad. Felles for disse tilstandene er at kognitiv svikt påvirker individets evne til å fungere i dagliglivet.
Fem faser av kognitiv prosessering
Ifølge Van Hoof og kolleger kan menneskets kognitive funksjoner forstås som en prosess som foregår i fem faser, hvor informasjonen bearbeides trinnvis:
1. Sensorisk fase
2. Kognitiv bearbeiding – tolkning og forståelse
3. Programmering
4. Motorikk
5. Handling
Prosessen starter med en sensorisk fase, hvor sansene våre – syn, hørsel, lukt, smak og berøring – registrerer informasjon fra omgivelsene. Aldersrelaterte endringer kan påvirke hvor effektivt sansene fanger opp denne informasjonen.
I den andre fasen tolkes og forstås signalene som er sendt til hjernen. Her bearbeides inntrykkene fra sanseapparatet, og det skjer en tolkning og forståelse av informasjonen. Personer med demens kan ha vansker med å tolke og forstå det sansene registrerer.
Dersom det i tillegg foreligger sensorisk svikt, som for eksempel aldersrelatert nedsatt syn eller hørsel, kan det bli enda mer utfordrende å forholde seg til omgivelsene. Kombinasjonen av kognitiv svikt og svekkede sanser kan øke risikoen for hallusinasjoner. For eksempel kan en person tro at de hører et barn som gråter, når det i virkeligheten bare er ventilasjonsanlegget som lager lyder. Dette kan bidra til å forklare, redsel, uro eller paranoid eller aggressiv atferd hos enkelte pasienter.
Evnen til kognitiv bearbeiding kan bli påvirket allerede i tidlig eller mild fase av sykdommen, og vil ofte forverres etter hvert som sykdommen utvikler seg.
Basert på den kognitive bearbeidingen som skjer i hjernen, programmeres en respons i hjernen og vi bestememr hvilken handling som er riktig i de ulike situasjonene. Denne responsen kan svekkes av endringer som oppstår i takt med at hjernen brytes ned av sykdomsmekanismene.
Hvordan er det å ha kognitiv svikt?
Damen i gangen.
Det kom en dame inn i gangen hjemme hos meg. På den tiden bodde jeg med min familie i leilighet på en av fire lavblokker, som sto på rekke og rad. Jeg gikk ut i gangen til henne for å spørre om jeg kunne hjelpe til med noe. Egentlig så lurte jeg på hva hun gjorde inne i min leilighet, det samme gjorde hun. Det var en eldre kvinne, hun sto nå innenfor døråpningen og tok et skritt mot meg. Blikket så spørrende og forvirret ut, hun så seg rundt og henvendte seg konfronterende mot meg: “Hva gjør du i min leilighet?? Hvor er alle tingene mine??Møblene??”.
Jeg skjønte ikke helt med det samme, men det gikk opp for meg at hun sannsynligvis hadde tatt feil leilighet. Jeg prøvde å si at hun kanskje bodde i en annen etage? Nei, nei, hun var helt sikker på at dette var hennes leilighet. Hun begynte å bli mistenksom nå, og foreslo at jeg hadde solgt alt, og stjålet leiligheten mens hun var ute en stund. Jeg forklarte at jeg hadde bodd her i noen år, men det mente damen at umulig kunne stemme, for hun hadde bare vært ute en kort stund. Hun forsøkte å komme forbi meg inn i leiligheten, jeg ble litt engstelig fordi barna mine var hjemme og damen kunne kanskje være farlig? På dette punktet forsto jeg at hun var forvirret, og sannsynligvis bodde et sted i nærheten men ikke husekt hvor det var. Jeg lurte på om hun kunne si hva hun het, og adressen hennes? Hun fortalte meg navnet, men husket ikke adressen sin. Hun virket urolig, og så seg skremt rundtomkring inne i stuen.
Jeg sa at jeg skulle hjelpe henne, så jeg fant fram telefonkatalogen og lette etter etternavnet hennes (det var litt spesielt). Der fant jeg et telefonnummer på en mann som het det samme, jeg spurte henne om hun kjente navnet? Det bekreftet hun, så jeg ringte nummeret og kom til en mann som heldigvis kjente igjen henne. Det viste seg at hun bodde i samme leiligheten i naboblokken, og mannen var akkurat da ute for å se hvor hun var blitt av. Jeg forklarte situasjonen, og han kom opp å hentet henne i løpet av ett minutt, da var hun helt ute av seg, og så redd at hun gråt. Han tok henne varsomt med seg ut døren og ned trappene, jeg så ut av vinduet at han geleidet henne mot riktig blokk med en hånd på ryggen.
Denne historien er sann, og den viser hvordan mennesker med kognitiv svikt kan oppleve hverdagen. Tenk om du kom hjem til leiligheten eller huset ditt, så bodde det noen andre der og alle eiedelene dine og familien din var borte? Slik kan det oppleves å ha en kognitiv svikt. Det er uhyre viktig at mennesker blir møtt med omsorg og forståelse i situasjoner hvor de føler seg forvirret og utrygg. Mennesker med kognitiv svikt opplever ofte at deres virkelighetsoppfatning blir tilsidesatt og utfordret, dette vil skape usikkerhet og forverre symptomene. Det er mye bedre å ha en tilnærming som er basert på samarbeid, trygghet og dypt forankret i pasientens perspektiv og forståelse av virkeligheten. Vi som samfunn må endre vår holdning, slik at vi spiller på lag med pasienten og klarer å få frem ønsker og behov, og imøtekommer disse på en omsorgsfull måte.
Referanse:
https://www.utviklingssenter.no/malrettet-miljobehandling/personsentrert-omsorg-en-vei-til-verdighet/kognitiv-svikt-ved-demens