Trening og omlegging av kostholdet er første bud for behandling av diabetes type 2. 

Ifølge sidene til helsedirektoratet er det et forhold mellom hvor mye aktivitet (varighet, frekvens og intensitet) og hvor godt resultat man oppnår på symptomreduseringen. Både styrketrening og utholdenhetstrening påvirker blodsukkeret gunstig, og kombinasjonen gir best effekt.

Nasjonale anbefalinger

1. Styrketrening anbefales 2 til 3 ganger per uke og bør komme i tillegg til minimumsdosen på 150 minutter moderat fysisk aktivitet eller 30 minutter hver dag.  

2. Lange perioder hvor man sitter stille bør stykkes opp med korte perioder med lett aktivitet, f.eks. lett gange.

​

Første regel i all behandling av diabetes type 2, er at det er viktig med individuell tilpasning. Forventet effekt av innsatsen ved fysisk aktivitetstiltak er også individuelt. Det vil si at ikke alle har lik effekt av trening, det kommer av hvor vant man er til å trene fra før av. 

​Opplæring i trening og tilpasning av personens behov for fysisk aktivitet kan tilrettelegges av en person med kompetanse på medisinsk tilpasning, fysisk aktivitet og helse. Eksempel er fysioterapeut, sykepleier med spesialkompetanse, frisklivssentralen eller andre med utdanning fokusert på fysisk aktivitet. 

Kilde: Helsedirektoratet

Praktiske råd

Fysisk aktivitet for diabetikere skal ta utgangspunkt i disse rådene:

• Først kartlegger vi personens vaner, hvor aktiv er man vant til å være? Hvilke rutiner har personen fra før av?(aktivitetsanamnese)

• Kartlegge foretrukket aktivitet, motivasjon og tilgang på muligheter til å være aktiv. 

• Det er viktig å være realistisk å ikke sette så høye krav at personen mister mot og motivasjon.

• Sammen med fastlege, pårørende og fysioterapeut setter man realistiske delmål, og gjennomfører regelmessige oppfølginger av blodsukkeret hos fastlegen eller diabetessykepleier. 

• Det er bedre med hyppig oppfølgning i begynnelsen. Mange blir motivert av små fremskritt. 

Kilde: helsedirektoratet

Mestring

Om man ikke er vant til å trene og liker aktiviteter som strikking, lesing og tvtitting så kan det være vanskelig å skulle legge om livet plutselig. Noen personer starter friskt med lange gåturer og dansing, men om det dabber av etter en stund så har det ikke så god effekt. Derfor er det bedre å starte i det små med et aktivitetsnivå som kan opprettholdes på lang sikt. 

​

Helsedirektoratet sier dette om aktivitet for den som er utrent:  

Aktivitet som er såkalt "ikke-vektbærende aktiviteter", for eksempel bruk av ellipsemaskin eller sykling (innendørs/utendørs/el-sykkel), svømming og vanngymnastikk eller dansing av zumba/ swing kan oppleves som letter å gjennomføre. Mestring og en følelse av å ha det gøy er veldig viktig for motivasjonen for å fortsette å trene. 

Start med:

Helsedirektoratet mener at man skal starte med 5-15 minutter aktivitet, med en fart og intensitet som føles komfortabel ut. Så er det anbefalt å øke motstanden, hastighet og frekvens gradvis etter som man blir mer vant til å trene.

Jeg liker ikke aktivitet

Mange synes ikke at det er så morsomet å trene. Men fysisk aktivitet har fått et ufortjent dårlig rykte synes vi. Det er bedre å putte inn små doser av aktivitet inn i hverdagen, når man kan.

Tenk på at du kan avbryte stillesittende aktivitet to ganger i timen, altså hver halvtime og da bør du reise deg og gå litt rundt eller gjøre noe annet i 3 minutter før du setter deg igjen. 

​

Jeg vil være aktiv, men hvordan?

Gå litt i trappen, ta en tur ut til postkassen, ta en runde rundt i leiligheten, gå en tur ut i hagen, gjør litt husarbeid. Tørk støv av bokhyllen, vask noen klær, gå ut med søpla, ta en tur til nærbutikken, gå til biblioteket, besøk en nabo, spille bingo? dra på religiøse møter, meditere eller utføre religiøs bønn om det er naturlig for deg. 

​

Jeg vil være mer aktiv

Har du lyst på en besøksvenn? Kan noen fra frivillighetssentralen eller rødekors komme å bli med deg ut på tur? Kanskje bruker du noen hjelpemidler som f.eks. skritteller/pedometer, mobilapper, annet som registrerer fysisk aktivitet? Har du et barnebarn eller en sprek nabo du kan gå ut sammen med?

Kilde: Helsedirektoratet

Forsiktighets-
regler

Hjertekarsykdom

Hjertekarsykdom er en vanlig konsekvens som kommer i kjølvannet av diabetes type2. Mistanke om angina pectoris, eller ved ønske om å trene med høy intensitet er det ifølge helsedirektoratet viktig å snakke med legen å få oversikt over hjertehelsen først. 

Øyehelse

Helsedirektoraret advarer personer med Retinopati (øyenbunnsforandringer) å trene kondisjon og intensiv styrketrening. Det kan føre til skader på de fine årene i øyet, blødning og netthinneløsning. Dette rådet bygger på forskning som er gjort på pasienter med Retinopati (helsedirektoratet.no).

Lavt blodsukker

Det er en fryktet komplikasjon som kan føre til tap av bevvisthet og i verste fall død i noen tilfeller. Fysisk aktivitet bedrer insulinfølsomheten. Denne kan vedvare i mange timer – opptil to døgn sier helsedirektoratet. Personer som får insulin og trener aktivt eller øker intensiteten kan oppleve at behandlingen med insulin blir så kraftig at det fører til truende lavt blodsukker.

Rådet for å redusere hypoglykemi

Man kan snakke med legen om å redusere dosen med insulin og/eller spise og drikke raskt absorberbare karbohydrater før man skal trene, eller rett etter trening.

Symptomene på hypoglykemi kan være hjertebank, svette, skjelving, sult og psykisk uro. Dersom diabetikeren på dette tidspunktet inntar 5 til 10 gram glukose, i form av for eksempel glukosetabletter, sukkerbiter, melk eller brus, og deretter en skive brød, forsvinner symptomene i løpet av 10 til 15 minutter. Du kan lese mer om hypoglykemi på medisinsk leksikon.

​

Referanse:

Helsedirektoratet.no