Ernæring ved Kreftsykdom

Velkommen til denne nettsiden som handler om kreft og ernæring. Dersom du eller noen i din nærmeste familie har fått konstatert en kreftdiagnose, kan du kanskje få støtte her og finne svar på spørsmål. Det er mange kilder til informasjon på internett som retter seg mot kreftpasienter og deres pårørende, det du leser der kan være av ulik kvalitet. Det er viktig for din trygghet at du vet hvilke sider som er pålitelig, slik at du kan være sikker på at det du leser er riktig.

Kreftpasienter er en gruppe som ofte søker etter det vi kaller for "alternativ" behandling. Det handler om å ta kontroll over sin helsesituasjon, og det er en veldig positiv mestringsstrategi. Det kan bidra til en følelse av rettning og mening med livet.

Kostholdsråd fra media

Maten vi spiser er en faktor som er ganske enkel å gjøre noe med, og det er bra for både kropp og miljøet å spise i tråd med de nasjonalt anbefalte kostholdsrådene. I media kan det se ut som at ekspertene krangler om hva som er sunnest, men det inntrykket er ikke helt riktig etter vår mening. Rådene autorisert helsepersonell gir til våre pasienter bygger på bred forskning, internasjonal enighet om tiltak og tydelige anbefalinger. Det media formidler kan være resultater fra det vi kaller enkeltstudier som ikke nødvendigvis er sikker kunnskap (kreftforeningen). Mange pasienter leser om ulike dietter i bøker og media og har spørsmål om kostholdsrådene og hvordan de kan bli flinkere til å spise sunt.

Kosthold og genetiske faktorer

Det er viktig å merke seg at de aller fleste mennesker i Norge sliter med å få i seg nok fisk og grønnsaker. Vi spiser for mye sukker, salt, bearbeidet mat og halvfabrikata. Noen utvikler kreftsykdommer, og selv der kostholdet kan være en medvirkende faktor, er det slett ikke kun det som avgjør om man blir syk. Mange andre variabler (påvirkende faktorer) er med på å bestemme hvordan patologiske  endringer oppstår i våre kroppen i følge nhi.no. 

Vi kan stiller spørsmål om hvor viktig kostholdet er for forebygging av kreft, og hvordan et sunt kosthold kan bidra til overlevelse dersom man har fått kreft?  

Hvorfor øker krefttilfellene?

Det er først og fremst økt alderdom i befolkningen som skaper flere krefttilfeller, det er en aldersrelatert sykdom og vi blir eldre og eldre, dette sier Rune Blomhoff ved universitet i Oslo (UIO) i en forelesning som ligger på kreftforeningens hjemmesider. Han mener at forhold i miljøet vårt også kan være en medvirkende årsak, hvor vi vokser opp og de kulturelle rammene. Kostholdet tror vi kan påvirker kreftutviklingen, men det er en svært komplisert mekanisme som spiller inn, og vi vet ikke helt hvordan alle disse tingene henger sammen for å skape sykdom.

Hvodan oppstår kreft i kroppen?

Kreft er en langvarig prosesse som foregår over mange år, det oppstår i cellene når de deler og fornyer seg. Feil eller mutasjoner i celledelingen kan forårsake at de kopierte cellene oppføre seg rart, og noen av genene i cellene kan føre til kreft når de blir skadet (nhi).

Er det noe som beskytter cellene?

Mange ting kan påvirke om cellene deler seg normal eller ikke, og aktive stoffer i kostholdet kan bidra til at arvestoffet beskyttes og kreften forebygges. Vi har ikke oversikt over alle matvarer og hvordan de bidrar til kreftutvikling eller beskytter oss mot sykdommer. Men ifølge Rune Blomhoff så har vi solid kunnskap på noen områder som det er forsket veldig mye på, og kunnskapsgrunnlaget bygger på resultater fra store internasjonale kunnskapsoppsummeringer av mange studier hvor forskere har sett på kreft og kosthold fra flere vinkler. Du kan foredraget til Rune Blomhoff, og lære mer om kosthold og kreft (Kreftforeningen.no).  

Microsoft Designer

Mat er livskvalitet, påfyll, noe man kan se fram til og glede seg over.

Kan mat beskytte mot kreft?

Vi har ifølge Blomhoff ved UIO solid kunnskap om at et kosthold som inkluderer mye fullkorn kan redusere tilfeller av tykktarmskreft (kreftforeningen.no). 

Rikelig med frukt, bær og grønnsaker, helkorn eller grovt brød.

For oss som liker kaffe kan Blomhoff gledelig informere om at moderat inntak av kaffe reduserer kreftforekomsten i lever og livmorslimhinne. Men også sykdommene diabetes type 2 og Alzheimers kan vi forebygge ved å drikke litt kaffe hver dag.

Man bør også spise sunne kilder til fett og fisk 1-2 ganger i uken.

(Kreftforeningen.no)

Hva med alternative dietter?

Mange alternative kostholdsråd påstår å ha en helbrende effekt på kreft, og forebygge utviklingen av sykdom. Dersom rådene er basert på lite næringstette råvarer og utelater viktige kostholdsgrupper, blir det vanskelig å opprettholde behovene kroppen har til næring.

Det finnes foreløbig ingen dietter eller superkurer som forebygger kreftutvikling, eller gjør kreftsyke friske, det er nok å følge de kostholdsrådene helsedirektoratet anbefaler (Kostholdshåndboken, 2016).  ​

Trening i hverdagen

Det hjelper også å trene litt hver dag, det anbefales å være fysisk aktiv 30 minutter her dag. Ifølge kreftforeningen, kan trening bidra til å redusere risikoen for å utvikle kreft. Best effekt ser man på risikoen for for tykktarmskreft og brystkreft, som er noen av de vanligste kreftformene i Norge.

Bør man trene under kreftbehandling?

Kreftforeningen sier på sine nettsider at: Ved alle typer kreftbehandling er det viktig at legen som er ansvarlig for behandlingen, vurderer hvilke begrensninger du har i forhold til å være fysisk aktiv. Det kan avhenge av dagsform og opplevd livskvalitet, det svinger i takt med faser i behandlingen. Det kan være lurt å prate med en sykepleier som veileder deg, mange har utbytte av lettere yoga eller svømming i varmt vann. Men det varierer individuelt, kanskje man har andre tilbud i sitt nærmiljø eller aktiviteter som bringer glede og mestring.

Hva med etter kreften? Når man holder på å bli frisk?

Mange vil synes det er tungt å gjenvinne formen etter at behandlingen er ferdig. Det er naturlig å føle seg sliten og oppleve at kroppen ikke fungerer som den gjorde før. Det er så mange aspekter ved kreftbehandlingen som påvirker en, på både det fysiske og psykiske plan. I dag vil behandlingen endre seg ettersom forskningen gjør nye fremskritt, det er mulig at mer skånsomme metoder revolusjonerer behandlingen.

Fysisk aktivitet bør være en naturlig del av rekonvalesensen, også når man føler en sterk form for slitenhet eller utmattelse.

Endring av livsstil

Her på helhetlig sykepleie vet vi at alt henger sammen, helsen påvirkes av det du spiser, hvor mange timers søvn du får og hvor aktiv du er. Det å ha balanse i hverdagen handler om kunnskap om egen helse, hvilket behov har kroppen hver dag?

Alle mennesker har noen uvaner som kanskje er med å bidrar til at helsen kunne vært bedre. Den gode nyheten er at det er ikke så mye som skal til for å føle seg bra og leve et godt liv.

Frisklivssentralen

Frisklivssentralen er en kommunal helsetjeneste. Alle frisklivssentraler tilbyr hjelpe til å:

  • Jobbe med et sunnere kosthold

  • Holde deg aktiv i hverdagen

  • Jobbe med å bli røyk eller snusfri

  • Få en sterke psykisk helse

Hvordan kommer man i kontakt med frisklivssentralen?

Du kan snakke med fastlegen din, eller annet helsepersonell. Nav kan også hjelpe deg med en henvisning, eller du kan søke på kommunens nettsider. Det enkleste kan være å kontakte de selv, du finner de på denne nettiden: Frisklivssentraler i Norge.

Referanser:

(1) Hansen, C. P., Overvad, K., Kyrø, C., Olsen, A., Tjønneland, A., Johnsen, S. P., Jakobsen, M. U., & Dahm, C. C. (2017). Adherence to a Healthy Nordic Diet and Risk of Stroke. Stroke, 48(2), 259-264. https://doi.org/10.1161/STROKEAHA.116.015019